Livet glir på skinner ved sentrum, destinasjonen er klar, mennesker har fått av seg gårsdagens truse og på seg en nyvasket, tidsklemmelukten fra armhulene er sprøytet bort med desinfiserende, men er i ferd med å fylles opp på nytt fra starten på en ny dag på tabellen. Duene kakler i takt med venneflokken på hjørnet, og pirker i papirbiter med nebbet. Skal se de blir spiselige bare man venter lenge nok. Reklamebukkene blir satt ut på fortauskantene med bokstavrekker, og man kan se helt ned i halsen på dem, nei, det gjelder ikke alle varer, bare dem i det hjørnet. Første morgenfugl i butikken kremter og klaprer med nebbet. Grynter med nesen. Dette er for dyrt. Så mye betaler ikke jeg på denne siden av døgnet, det skal jeg betro deg. Det vandrende kasseapparatet smiler med tennene og vil ut av denne fattiggjørende diskusjonen. Tid er penger, og vi har verken tid eller penger på å diskutere med kunder som ikke kan lese skilt. Dere kan iallfall ikke skilte med ærlighet, grynter morgenfuglen og trekker handen over det lysfulle fjonhodet. Han drar opp en skinnfille som antakelig har overlevd både den ene og andre krigen, og napper ut et par finstrykte sedler. Kasseapparatet går bak disken mens morgenfuglen teller opp, og fingrenne hennes danser på bordet, og neglene tikker mot disken som klokka på veggen, men mer ujevnt, som en fortolkning av tid og følelsen av frie bevegelser, ikke matematisk utregnet mønster som gjøken på veggen plystrer etter. Neglene sier tikk og takk, tikktakk, takktakk-tikk, tikk-tikk-takk-tikk, det vandrende kasseapparatet smiler med tennene og forøker ved hjelp av neglene å begynne å føle at tiden går fortere, og at mannen pølsefingrer seg fram til rett seddelantall. Morgenfuglen slipper sedlene i lufta, noen centimeter over disken. De daler ned som høstblader og morgenfuglen er vissen i ansiktet. Kasseapparatet snapper sedlene opp en etter en, danser seg gjennom papirkontrollen meg fingrene, morgenfuglen ser opp i taket for han hører en lyd av vingeslag, men så ser han bort på kasseapparatet som lager lyd med neglene gjennom seddelbunken. Hun nikker til morgenfuglen og trykker på en knapp så skuffen åpner seg, og fingrene sorterer sedlene etter hvor mange siffer det er på sedlene. Hun trykker på knappen igjen og skuffen går tilbake. Kasseapparatet knirker med lattermusklene, for det er lenge siden en så rik fugl trasket inn til henne. Du kan ikke bare sluke de sedlene, sier morgenfuglen. Det smaker godt, sier kasseapparatet og smører seg med en slurk fra gråposen. Morgenfuglen føler seg tung og bruker ekstra mye krefter på å gå over golvet. Han går ut av butikken og skjærer nebb til reklamebukken med gapende bokstaver. Armhulene trenger desinfiserende.